Kristine - De stadige påminnelsene om det som betyr noe

Livet er kort og byr stadig på utfordringer. Noen møter mer motstand enn andre på veien, men det viktigste er å ta vare på øyeblikkene og sette pris på det en har.
Etter mange år med dårlige og gode perioder måtte vår venninne Kristine Torgersen, kun 31 år, gi tapt...
Det er ufattelig, det gjør vondt, men det gjør også at en tar seg tid til å reflektere over alle de gode minnene en har fått.
Guppi har mistet en av sine beste venner, og det er ikke lett! Guppi er sterk, men har hatt mange tunge stunder den siste tiden (Som igjen gjør meg litt hjelpesløs når jeg er offshore). Da Guppi fikk meldingen om at Kristine sitt hjerte hadde sluttet å slå, var hun aldri i tvil om at hun ville si noen ord i begavelsen i respekt for Kristines minne. Jeg er utrolig stolt av Guppi som gjorde nettopp det, det er ingen lett sak!
Her er Guppi sine ord til Kristine i kirken, kortversjonen av alle minnene til sin kjære venn:

"
Til min kjære Kristine,

Du kan ikke høre dette nå...

Kanskje det finnes mer mellom himmel og jord... hva vet vi...

Du er den kjæreste vennen jeg har. Du og jeg, vi har kjent hverandre lenge.
Jeg husker ennå da vi møttes på Frisørlinja i `96 eller var det `97...
Vi skulle aldri bruke dongeribukser eller ha mobiltelefon.

Det har vi jo ledd av noen ganger etterpå...

Eg komme te å savna deg så ufattelig masse! Det e så ubeskrivelig tungt å mista min aller beste venn.
Hu så eg bare kan sitta på siå av, lese i et blad og kommentera det me lese. Eller bare bruga en kveld på å lakka neglene... i oransje selfølgelig! Eller den gongen me sneik oss inn på kino for å finna Jan-Morten...

Eg e gla for at me fekk så god tid sammen i påsken, at me satt og mimmra ungdoms tiå litt.
At me fant ut for lenge siden at vennskap va viktigare enn gjenstander. At me har et sterkt og godt vennskap.

Eg har alltid sett opp te den styrken du gang på gang har vist. Tenk at du te og me har opplevd Tsunamien!
Du klagte sjeldent te aldri. Sjøl om eg kunne se någen gonger at du hadde det vondt.

Jobbben din va någe av det som ga deg pågangsmot, du hadde ambisjoner og kun gode ord om de du jobbde for og me.

Der va kun godt i deg, du tenkte alltid godt om alt og alle. Det e sjeldent at man treffe någen som e så gode, ærlige og ekta som deg Kristine. Eg føle meg utrolig heldig og priviligert som har hatt en så god person som deg i livet mitt.

Eg komme te å savna deg så utrolig møye Kristine. Det gjør vondt å veda at eg ikkje komme te å le av den fine sarkastiske humoren din. Den du og David delte og tulla med lenge... Han e din klippe, det vet eg.

Eg komme te å savna at me ikkje ska på skatte jakt på loppemarkeder. Du har alltid vore så flink å få meg med på ting. Me har hatt så mange opplevelser sammen. Og me har funne på så mye...

Eg e utrolig glad i deg Kristine!
"